Er dyre kabler nødvendigvis bedre? (Del 2 – DMX)

DMX-kabler – Riktig kabel betyr mer enn dyr kabel
Etter innlegget om XLR-kabler føles det naturlig å gå videre til noe som ofte kan virke veldig likt – nemlig DMX.

Alle som har jobbet med scenelys lenge nok har hørt følgende uttalelse:
«Det er jo bare en XLR-kabel.»
Og noen ganger stemmer det tilsynelatende også.
Mange har brukt mikrofonkabler til DMX i årevis uten problemer, mens andre plutselig kan oppleve flimrende armaturer, moving heads som oppfører seg merkelig, tap av signal eller tilfeldige DMX-feil.

Årsaken er ofte ikke lysbordet eller armaturene – men kabelen.

Hva er egentlig DMX?
DMX512 (Digital Multiplex) er standarden som brukes for styring av moderne lysutstyr. Protokollen bygger på den elektriske transmisjonsstandarden EIA-485, tidligere kjent som RS-485.
Gjennom én DMX-linje kan et DMX-univers transportere opptil 512 kontrollkanaler til:

• LED-armaturer
• Moving heads
• Dimmere
• Røykmaskiner
• Lasere
• Effektutstyr

Dataene sendes med 250 kbaud gjennom en differensiell og balansert signaloverføring.

DMX er digitalt
Dette er den største forskjellen mellom DMX og tradisjonelle analoge signaler.

Et analogt signal kan gradvis forringes. Et digitalt DMX-signal fungerer annerledes. Enten kommer dataene frem korrekt, eller så begynner feilene å oppstå.

Du får derfor sjelden «litt dårligere lys». I stedet kan du oppleve flimring, tilfeldige bevegelser, feil farger eller at kommunikasjonen faller helt ut.

Hvorfor ser DMX-kabler ut som mikrofonkabler?
Fordi de ofte bruker samme kontakter.
Tradisjonelt benytter DMX 5-pin XLR, men mange produsenter bruker i dag 3-pin XLR.
Det betyr likevel ikke at kabelen er den samme.

Hva er forskjellen på DMX-kabel og mikrofonkabel?
Den viktigste forskjellen er karakteristisk impedans
DMX-systemet er konstruert rundt en karakteristisk impedans på omtrent 120 Ω. Mikrofonkabler er ikke det.

Når impedansen ikke stemmer oppstår signalrefleksjoner og disse kan føre til kommunikasjonsfeil.

Kabeltype	Karakteristisk impedans
DMX	120 Ω
Mikrofonkabel	typisk 45–80 Ω

Hvordan er en DMX-kabel bygd?
En profesjonell DMX-kabel inneholder et tvunnet lederpar hvor datasignalene sendes differensielt. Denne konstruksjonen bidrar til bedre signalintegritet og økt motstand mot støy. Vridningen bidrar til lavere støypåvirkning, bedre signalintegritet og større rekkevidde

Skjerming
DMX-kabler benytter ulike typer skjerming, blant annet folieskjerm, fletteskjerm og kombinasjonsskjerming.
Dette beskytter signalet mot dimmere, LED-drivere, strømkabler og annen elektromagnetisk støy.

Kontrollert impedans
Dette er den viktigste egenskapen.

Kabelen er konstruert slik at impedansen holder seg nær 120 Ω gjennom hele strekket.
Ved lange kabelstrekk blir også kapasitans viktig. En god DMX-kabel har normalt lav kapasitans, typisk under 65 pF/m mellom lederne. Dette bidrar til å bevare signalintegriteten over større avstander. 

Lederdiameter
DMX-kabler leveres vanligvis med ledere mellom 0,20 mm² og 0,34 mm², mens kraftigere installasjonskabler kan ha tverrsnitt på 0,50 mm² eller mer.

Tykkere ledere gir lavere motstand og større sikkerhetsmargin på lange strekk, mens tynnere ledere gir lettere og mer fleksible kabler.
For de fleste scene- og utleieapplikasjoner er 0,22 mm² mer enn tilstrekkelig, mens større tverrsnitt først og fremst gir fordeler i lange eller permanente installasjoner.

Det viktigste er likevel ikke lederens tverrsnitt alene, men at kabelen er konstruert for 120 Ω karakteristisk impedans og oppfyller kravene til DMX-overføring. 

DMX og terminering
En korrekt DMX-linje bør termineres i siste armatur på kjeden.
Dette gjøres med en 120 Ω terminator.

Formålet er å absorbere signalet og redusere refleksjoner.
I små oppsett kan man ofte klare seg uten, men i større oppsett bør terminering være standard praksis. Teoretisk kan DMX overføres opptil 400 meter, men i praksis anbefales det ofte å holde seg under 200 meter.
Det er også en maksgrense på 32 enheter per linje uten repeater.

Når bør du bruke ekte DMX-kabler?
Så var det tilbake til uttalelsen i starten av innlegget – når skal man bruke hva?
Jeg vil si at ekte DMX-kabler alltid bør brukes dersom du jobber med:

• Moving heads
• Festivaler
• Teater
• TV-produksjon
• Lange kabelstrekk
• Faste installasjoner
• Mange armaturer på samme linje

Vanlige XLR-mikrofonkabler kan fortsatt brukes på kortere strekk, når det er få armaturer eller generelt enkle oppsett. Her kan det faktisk fungere overraskende bra, men de følger ikke DMX-spesifikasjonen og kan skape problemer etter hvert som systemet vokser.

DMX over nettverk
Stadig oftere bruker moderne produksjoner Art-Net eller sACN.
Her sendes DMX-data via nettverkskabler (Cat5e, Cat6 eller Cat6A) eller fiber.
Men selv om signalet transporteres over nettverk, vil lokale DMX-linjer fortsatt være vanlige mellom noder og armaturer.

Vanlige myter

Myte	Virkelighet
Alle XLR-kabler fungerer som DMX	Ikke nødvendigvis
Dyre DMX-kabler gir bedre lys	Nei, men de kan gi bedre driftssikkerhet
Terminering er unødvendig	Ikke i større systemer
DMX og mikrofonkabel er det samme	Nei
Digitalt signal påvirkes ikke av kabelen	Feil. Dårlig signalintegritet kan skape datatap

Konklusjon
Jeg vil våge å påstå at DMX kanskje er det området innen lyd- og lysproduksjon hvor riktig kabeltype betyr mer enn høy pris.

Forskjellen handler ikke om at lyset blir penere. Den handler om stabilitet.
En god DMX-kabel er konstruert med:

• 120 Ω impedans
• Tvunnet lederpar
• Effektiv skjerming
• Robust mekanisk konstruksjon

Derfor er den viktigste investeringen ikke nødvendigvis den dyreste kabelen, men en kabel som faktisk er laget for DMX. 

Tilbyr kn-tech DMX-kabler?
Det ville kanskje vært litt merkelig om svaret var «nei» etter å ha laget et slikt innlegg.
Gjennom denne artikkelen har vi sett at en god DMX-kabel bør ha:

• Kontrollert impedans (120 Ω nominelt)
• Tvinnede ledere
• Lav ledermotstand
• God skjerming
• Mekanisk robusthet
• Riktig konstruksjon for bruksområdet

Høy skjermdekning er generelt ønskelig. Mange profesjonelle DMX-kabler ligger mellom 85 % og 95 %, mens enkelte premiumkabler ligger enda høyere.
Vi importerer DMX-kabler fra perivox®, og totalt kan vi vel tilby ca 20 kabler med forskjellige egenskaper – både 2 og 4 ledere.
Det blir litt mye å gå igjennom her, men jeg har lyst til å trekke frem noen eksempler i 2 forskjellige kategorier:

Beste valg for scene og utleie
perivox® M-CP 2×0,22 mm² (PV184303000) fremstår som den mest balanserte løsningen for mobil bruk. Med 0,22 mm² ledere, 93 % kobberfletteskjerm og slitesterk PUR-kappe kombinerer den god signalintegritet med høy mekanisk robusthet. Resultatet er en kabel som tåler hyppig opp- og nedrigg, samtidig som den beholder fleksibiliteten som kreves på scene og i utleie.

Et svært godt alternativ er perivox® M-WP 2×0,22 mm² (PV183302000).
Denne har også PUR-kappe, 0,22 mm² ledere og hele 98 % skjermdekning, samt et ekstra EMC-fleece som bidrar til økt mekanisk stabilitet. Dersom maksimal skjermytelse er viktigere enn lav vekt og kompakt størrelse, er dette en kabel det er verdt å se nærmere på. 

Beste valg for faste installasjoner
For faste installasjoner vil jeg anbefale perivox® HNF-WWH 2×0,50 mm² (PV185503000).

Når maksimal driftssikkerhet er viktigere enn fleksibilitet, er dette etter min vurdering den sterkeste kandidaten. Kabelen kombinerer 0,50 mm² ledere, svært lav ledermotstand og dobbel spiralskjerm med 98 % dekning. Sammen med den halogenfrie konstruksjonen gjør dette kabelen godt egnet til teater, kulturhus, arenaer og andre permanente installasjoner hvor lang levetid og store sikkerhetsmarginer er viktig. 

Det kanskje mest interessante er at den samme kabelen ikke nødvendigvis er best til alle bruksområder. Kabelen jeg foretrekker til scene og utleie er ikke den samme som jeg ville valgt til en permanent installasjon.

Og det understreker kanskje den viktigste konklusjonen i hele artikkelen:

Den beste DMX-kabelen er ikke nødvendigvis den dyreste eller kraftigste – men den som passer best til oppgaven den skal løse.